fredag 4. februar 2011
Igår hadde lillemor og jeg besøk av go'jenta mi, Mikaella og sønnen hennes, mitt fadderbarn Lucas Leander.
Det blir fort lenge mellom hver gang vi sees nå, enda vi bare bor en liten togtur unna - slappfisker er vi!
Luc er 5 uker eldre enn Amanda, men det merkes omtrent ikke - og de var så skjønne sammen - holdt fast i hendene til hverandre, satt å stirret på hverandre og koste <3
Det blir fort lenge mellom hver gang vi sees nå, enda vi bare bor en liten togtur unna - slappfisker er vi!
Luc er 5 uker eldre enn Amanda, men det merkes omtrent ikke - og de var så skjønne sammen - holdt fast i hendene til hverandre, satt å stirret på hverandre og koste <3
Se på de vakre puselankene daa<3
Lillemor fikk vaksine her om dagen, og har vært litt pjusk i formen - hun hikster/gråter en del i søvne, så jeg synes det virker som om hun har mareritt i søvne. Noen av dere som har opplevd det samme? Får så vondt i mammahjertet når de små er lei seg og uttafor - men de roer seg fort hos pappa eller mamma da, heldigvis :-)
Har også ordnet til kroker til yttertøyet til Amanda på barnerommet - jeg ble såå fornøyd, synes det er så søtt med de små dressene og jakkene <3 Og så har hun fått sommerfugl-dekor på veggen sin - lille prinsessa vår!
Krokene skrudde jeg bare inn i veggen - så de ble akkurat som jeg ville ha de. Sommerfuglene er fra Nille :-)
torsdag 3. februar 2011
Ingen vet hva morgendagen bringer..
..bli ORGANDONOR du også!
De fleste av oss ville takket ja til å motta et organ fra en annen hvis det kunne redde livet vårt, men er det annerledes hvis vi må ta stilling til å gi bort egne organer?
Det er mange, hvert år, som dør i vente på en transplantasjon.
Det er mange, hvert år, som dør i vente på en transplantasjon.
Det er så godt å vite at om jeg skulle dø av enten hodeskade (forårsaket av ulykke), blodpropp eller hjerneblødning - kan jeg være donor, og mitt liv kan redde syv liv - da dør jeg ikke forgjeves.
Det er også en forutsetning at dødsfallet skjer mens psienten er innlat på et av de 28 donosykehusene i Norge.
Det er ingen øvre eller nedre aldersgrense for å bli organdonor, heller ingen krav til hudfarge eller nasjonalitet.
Om du røyker er heller ikke dette noe som gjør at du ikke kan bli donor, du har mer enn lunger som kan gis bort. Du kan også donere organer, selvom du ikke kan være blodgiver.
Om du røyker er heller ikke dette noe som gjør at du ikke kan bli donor, du har mer enn lunger som kan gis bort. Du kan også donere organer, selvom du ikke kan være blodgiver.
For meg er det å være organdonor en selfølge - når jeg dør, kan jeg redde 7 liv. Det vil si at min familie sørger, mens 7 andre familier kanskje kan slippe sorgen ved å miste sine kjære, og heller oppleve lykken i det å få ha sine kjære litt til - i mine øyne har jeg da ikke dødd "forgjeves".
Når jeg allikevel er borte - hvorfor ikke gjøre en siste god gjerning får jeg vinker adjø?
Når jeg allikevel er borte - hvorfor ikke gjøre en siste god gjerning får jeg vinker adjø?
Hva er ditt syn på organdonasjon? Er du organdonor?
<-- Fyll ut et sånt et idag, og bli organdonor du også!
Du finner donorkort på helsestasjoner, legekontorer og noen apoteker.
torsdag 27. januar 2011
Så alt for ung.
Tirsdag døde ei 20 år gammel jente - ei jeg gikk på samme skole som i mange år. Nå sitter noen igjen uten datteren sin, søsteren sin, barnebanet og niesen sin - hvor er rettferdigheten i det? Dette var ikke ei jeg kjente veldig godt, men det føles alikevel så nært, når noen du er glad i - blir veldig berørt av tapet. Tenk å måtte gravlegge datteren sin? I mine tanker gravlegger barna foreldrene, det er det mest naturlige - selvfølgelig er det en sorg i det også , men på en litt annen måte, kanskje?
Opp igjennom årene har jeg mistet en del bekjente - og mennesker som var en del av min hverdag - det er forferdelig trist, uansett. Jeg er veldig følsom, og er en person som bryr seg veldig masse om menneskene rundt meg - kanskje er det en ulempe? Kanskje har jeg blitt mer følsom på det å miste et barn, nå som jeg har et selv?
Opp igjennom årene har jeg mistet en del bekjente - og mennesker som var en del av min hverdag - det er forferdelig trist, uansett. Jeg er veldig følsom, og er en person som bryr seg veldig masse om menneskene rundt meg - kanskje er det en ulempe? Kanskje har jeg blitt mer følsom på det å miste et barn, nå som jeg har et selv?
Det er så mange unge liv som går tapt - så alt for mange unge.
Jeg sender mange tanker til himmelen hvor dere hviler - og mange varme tanker til de som sitter igjen med savnet.
Hvil i fred.
tirsdag 25. januar 2011
Ut på tur - Aldri sur.
Søndag formiddag sto solen høyt på himmelen, og jeg hadde rett og slett ikke samvittighet til å tilbringe dagen innendørs - det var jo 3 plussgrader og SOOL.
A hadde vært våken siden 9-tiden, og det var på tide å vekke sambo (noe som ikke alltid er like enkelt) - omsider fikk vi liv i han, og bestemte oss for å koke kaffe og ta med oss litt grillmat på tur.
Vi pakket ned kaffe, sjokolade, epler og pølser - og en engangsgrill , pluss fiskestang - snakk om søndagskos. Vi pleier egentlig å være masse ute i båten, og nede her vi bor, for å fiske - men nå som vesla er her - har det vært litt for kaldt enda.
Like ved her vi bor er det et fantastisk turområde som er kjempepopulært - og turstiene går ned til vannet - det er såå flott der. A var pakket inn i ull og dyner oppi vognen sin, så hun hadde det varmt og godt. Nede ved vannet ville sambo fiske litt, så A og jeg satt os på en benk med en kaffekopp (og en flaske melk til vesla) - dere kan jo se på bildet hvor herlig det var der :-D
A hadde vært våken siden 9-tiden, og det var på tide å vekke sambo (noe som ikke alltid er like enkelt) - omsider fikk vi liv i han, og bestemte oss for å koke kaffe og ta med oss litt grillmat på tur.
Vi pakket ned kaffe, sjokolade, epler og pølser - og en engangsgrill , pluss fiskestang - snakk om søndagskos. Vi pleier egentlig å være masse ute i båten, og nede her vi bor, for å fiske - men nå som vesla er her - har det vært litt for kaldt enda.
Like ved her vi bor er det et fantastisk turområde som er kjempepopulært - og turstiene går ned til vannet - det er såå flott der. A var pakket inn i ull og dyner oppi vognen sin, så hun hadde det varmt og godt. Nede ved vannet ville sambo fiske litt, så A og jeg satt os på en benk med en kaffekopp (og en flaske melk til vesla) - dere kan jo se på bildet hvor herlig det var der :-D
Abonner på:
Innlegg (Atom)