Så alt for ung.

Tirsdag døde ei 20 år gammel jente - ei jeg gikk på samme skole som i mange år. Nå sitter noen igjen uten datteren sin, søsteren sin, barnebanet og niesen sin - hvor er rettferdigheten i det? Dette var ikke ei jeg kjente veldig godt, men det føles alikevel så nært, når noen du er glad i - blir veldig berørt av tapet. Tenk å måtte gravlegge datteren sin? I mine tanker gravlegger barna foreldrene, det er det mest naturlige - selvfølgelig er det en sorg i det også , men på en litt annen måte, kanskje?

Opp igjennom årene har jeg mistet en del bekjente - og mennesker som var en del av min hverdag - det er forferdelig trist, uansett. Jeg er veldig følsom, og er en person som bryr seg veldig masse om menneskene rundt meg - kanskje er det en ulempe? Kanskje har jeg blitt mer følsom på det å miste et barn, nå som jeg har et selv?

Det er så mange unge liv som går tapt - så alt for mange unge.

Jeg sender mange tanker til himmelen hvor dere hviler  - og mange varme tanker til de som sitter igjen med savnet. 

Hvil i fred.